National Novel Writing Month

Er det noen som har gjort dette før? Egentlig har jeg ikke tid til noe slikt, med arbeidsuken som nærmer seg og alle prøvene vi har nå. Men likvel, jeg syntes det er et utrolig bra konsept, og jeg har meldt meg på. Skal prøve å være med, selv om jeg ikke har noen bra ide, enda.

NaNoWriMo.org som gjerne går under NaNo, er et nettsted hvor det hver november hvert år holdes en slags skrivekonkurranse med deg selv. Du melder deg på, så har du muligheten til å prate med andre mennesker i alle aldre med skrivekløe, og du får ikke minst masse inspirasjon og hjelp til utfordringen. Det er altså en veldig bra måte å få skrevet en roman på.



Er du med på NanoWriMo.org? Og har du noen ideer til hva jeg kan skrive?





Høst skildring

Har skrevet en skildring av høsten, men er ikke helt fornøyd. Har du konstruktiv kritikk som kan hjelpe meg å bli bedre? Skildringen:


Jeg satt i profil. Solen glinset og varmet meg på min venstre side og kastet skygger på min høyre. Et vindgufs føk over meg, raslet i bladene på trærne og kastet på håret mitt. Langt borte hørtes det nesten ut som store bølger på et hav, når . Når jeg egentlig visste at det bare var den kalde høstvinden som var kommet. Som rev og slet i trær og folk. Vinden stilnet for et øyeblikk, og det kjentes ut som sommer. Solen stekte og da jeg snudde meg blendet den meg. Stadig hørte jeg skrik og sang fra småfugler som fløy over og forbi meg. De trekker til varmere strøk, de skjønner at kulden er på vei. Eller var det stille, bare fuglesang, vinden og pusten min som hørtes. Kulden spredde seg i i neseborene i det jeg trakk inn luft. Et blad dalte ned fra treet over meg , solen glinset i bladet og det flakket varme farger. Brun, så rød, så gult, før det traff bakke. Jeg begynte å nynne, en lett sang mens jeg dro fingrene det gulnede gresset. Jeg elsket høsten, men samtidig hatet jeg den for den brang nyheter om kulden som ventet.


Bilde av Tonje, takk! // Nikon D3000

Hva var bra med skildringen? Hva var ikke bra? Jeg trenger deres hjelp :)

Ris/Ros?





Novelle uten navn - Utrygghet, ensomhet. (Advarsel: Inneholder vold)

Nettopp skrev jeg denne novellen, om utrygghet og ensomhet. Den er veldig trist, og voldelig. Ikke les den om du er under 12-13, helst. Har ikke noe navn til den, og har veldig dårlig tid nå, trening klokken syv. Håper dere liker novellen, selv om den er veldig mørk.


Hun smøg seg rundt hjørnet og inn en bakgate. Blikket flakket utrygt til sidene og bak skulderen. Stille som en mus gikk hun videre, de skitne hendene sammenknepet i jakkelommen, for å på noen måte trenge tilbake kulden. Tankene suste rundt i hodet slik som de gjorde hver dag, hver kveld, hvert minutt av hver time hun var alene. Anger, ensomhet, utrygghet, utrygghet.. Hun kikket bak skulderen igjen, og skimtet den store klokken på torget, ti over elleve. Hun hadde ingen planer om å komme hjem enda. Hjem.. Uten å tenke seg om hev hun knyttneven ut av lommen og slo den inn i et lokk på en av søppelkassene. Den raske smerten ilte i hånden og opp armen, og hun angret straks, ikke på grunn av smerten, men på grunn av lyden det lagde da hun traff lokket. Noen kunne ha hørt henne. Noen kunne ha sett henne. Hun tok noen lange litt fremover og presset ryggen inn mot murveggen. Hun sank nedover, slik at satt inntil veggen med knærne opp til haken. Hendene var fremdeles tullet godt inn i lommene, og hun hutret litt, men holdt seg stille. Lenge etter, når øyenlokkene hennes hadde begynt å falle ned, den tynne kroppen hennes var så kaldt at hun sikkert var fryst fast i samme stilling og magen hennes rumlet og sulten fortærte henne slik at hun nærmest kjente en smerte av all den maten hun så lengtende ønsket, da bestemte hun seg for å komme seg hjem. Hun smøg seg ut av bakgaten, enda mer lydløst en før, for nå, når hun så på klokken, var det enda senere en før. Nesten en time hadde hun sittet der, og bare ventet på å enten fryse, eller sulte ihjel. Hun bestemte seg tappert for å bare stikke innom hjemme en kort tur, bare for å stjele litt penger fra den sikkert bevisstløse faren, og dra på seg enda litt flere klesplagg, om hun fant noen.

 

Oppe på trappeavsatsen holdt hun hånden på dørklinka. Faren lå sikkert i stolen sin, bevisstløs eller så full at han ikke hadde noen peiling på at det i det hele tatt kom noen inn, men likevel var hun så stille som hun klarte. Hun pustet ikke i det hun vred dørklinka om og det lagde et lite klikk i det døren gikk opp. Hun smøg seg inn i den lille sprekken, slik at ikke døren skulle knirke. Da hun var inne hørte hun etter lyder av bevegelse, men da det ikke var noen turte hun seg inn i stuen. Der lå faren hennes i stolen sin, full som fy og med skitne flekker over hele skjorta. Han sov, eller så var han død. Hadde livet bare vært så enkelt. Hun listet seg lydløs forbi han og inn i til det trange kjøkkenet. Hun sjekket forsiktig i kjøleskapet, men alt hun fant var papp fra ølkassene. Stille som bare det bevegde hun seg til skapet hvor faren, som trodde han var lur, gjemte pengeskrinet. Hun fant frem nøkkelen som faren også hadde gjemt, men som hun for lengst hadde funnet, og låste opp skapet. Inne i skapet lå det brune skrinet med så lite penger at det var nesten utenkelig at faren hadde klart seg til da. Hun løftet det opp og begynte å pirke på låsen, siden hun enda ikke hadde funnet noen nøkkel. Hun hadde nesten pirket den helt opp da hun hørte en lyd fra stuen og hun fryste til is hvor hun stod. Ørene lyttet intenst. Et grynt fra faren hørtes, og et knirk fra stolen. Kanskje han bare rullet i søvne. Ja, det måtte være det, beroliget hun seg. Uansett hadde hun vært fanget om han hadde våknet, det var ingen vei ut fra kjøkkenet enn den hun hadde kommet og der var han. Hun turde ikke tenke på vreden han ville dele om han fant henne her, skyldig i å ta penger han skulle bruke på øl. Hun stod i ro lenge, lenge, før hun følte seg beroliget og turde å fortsette hvor hun slapp. Hun prøvde å pirke opp låsen igjen, men denne gangen enda mer stille en før. Hun ble til slutt dypt konsentrert og fikk den endelig opp. Det var da mye skjedde samtidig. Et klikk fra låsen hørtes, hun brøt opp i et smil, og et illsint grynt hørtes rett bak henne, alt samtidig.

«Huh, stjeler du?» stemmen var buldrende og preget av alkohol. Frysninger gikk kaldt nedover ryggen på henne, og hun kjente frykten spre seg som aske i vinden. «Hva? Se på meg da, for helsike. Hva tror du du driver med?» En hard hånd grep skulderen hennes hardt og dro henne rundt. Et jelp av smerte forlot henne. Hun så ned, turde ikke svare, frykten hadde lammet henne. Han ristet henne hardt, så hard at ryggen hennes slamret mot skapdøren, hun kjente smerten i ryggen, men klarte ikke fokusere på noe annet en den fryktelige stanken av ånden hans. «Forbannede unge, uskikkelige dritt, svar da!» ropte han, og før hun fikk tid til å svare, slo han henne, hele hånden rett på kinnet. Et skrik av smerte kom ut av henne, og hun dro hendene sine opp mot fjeset, for å beskytte. Farens store armer slengte henne inn mot veggen og hun slo hodet sitt hardt. Det svimlet for henne. Stjerner og lys sprengte foran øynene hennes, hun var helt fortumlet og kunne ikke se noe. Før hun kom til hektene dro han henne opp igjen og slo henne en gang til. Denne gangen var det ikke med handflaten men med hele knyttneven. Hun deisen i bakken. Det sluknet for henne, mørket omringet henne og lemmene kjentes ut som om de sovnet. Det snurret rundt i hodet hennes og det siste hun husket før det ble helt mørkt var farens hese latter.

-Lily


Canon Eos 1000D // Lily - UTRYGG


Skal legge til en tittel på historien når jeg kommer hjem fra trening, men nå må jeg kjappe meg ;)

Likte du den? Hva syntes du den burde hete?





God dag, kveld, natt eller morgen, kommer an på når du leser. Jeg er ei jente på 15 år som elsker å skrive, tar notater dagen lang og skriver lister, liker å ta bilder og ser et motiv over alt, kan sitte på datamaskinen en hel dag i strekk, skulle ønske jeg bodde litt utenfor London i et stort hvitt hus med utrolig stor hage og en liten landsby rundt (med en kirkegård rett i nærheten), og jeg har denne bloggen fordi jeg vil skrive og ta bilder og trenger et sted å ha det, sånn at det gir mening det jeg driver med. Jeg elsker å logge på hver dag og skrive, og håper du vil like å lese.

Blogger jeg leser











Søk i bloggen

hits