National Novel Writing Month

Er det noen som har gjort dette fr? Egentlig har jeg ikke tid til noe slikt, med arbeidsuken som nrmer seg og alle prvene vi har n. Men likvel, jeg syntes det er et utrolig bra konsept, og jeg har meldt meg p. Skal prve vre med, selv om jeg ikke har noen bra ide, enda.

NaNoWriMo.org som gjerne gr under NaNo, er et nettsted hvor det hver november hvert r holdes en slags skrivekonkurranse med deg selv. Du melder deg p, s har du muligheten til prate med andre mennesker i alle aldre med skrivekle, og du fr ikke minst masse inspirasjon og hjelp til utfordringen. Det er alts en veldig bra mte f skrevet en roman p.



Er du med p NanoWriMo.org? Og har du noen ideer til hva jeg kan skrive?





Hst skildring

Har skrevet en skildring av hsten, men er ikke helt fornyd. Har du konstruktiv kritikk som kan hjelpe meg bli bedre? Skildringen:


Jeg satt i profil. Solen glinset og varmet meg p min venstre side og kastet skygger p min hyre. Et vindgufs fk over meg, raslet i bladene p trrne og kastet p hret mitt. Langt borte hrtes det nesten ut som store blger p et hav, nr . Nr jeg egentlig visste at det bare var den kalde hstvinden som var kommet. Som rev og slet i trr og folk. Vinden stilnet for et yeblikk, og det kjentes ut som sommer. Solen stekte og da jeg snudde meg blendet den meg. Stadig hrte jeg skrik og sang fra smfugler som fly over og forbi meg. De trekker til varmere strk, de skjnner at kulden er p vei. Eller var det stille, bare fuglesang, vinden og pusten min som hrtes. Kulden spredde seg i i neseborene i det jeg trakk inn luft. Et blad dalte ned fra treet over meg , solen glinset i bladet og det flakket varme farger. Brun, s rd, s gult, fr det traff bakke. Jeg begynte nynne, en lett sang mens jeg dro fingrene det gulnede gresset. Jeg elsket hsten, men samtidig hatet jeg den for den brang nyheter om kulden som ventet.


Bilde av Tonje, takk! // Nikon D3000

Hva var bra med skildringen? Hva var ikke bra? Jeg trenger deres hjelp :)

Ris/Ros?





Novelle uten navn - Utrygghet, ensomhet. (Advarsel: Inneholder vold)

Nettopp skrev jeg denne novellen, om utrygghet og ensomhet. Dener veldig trist, og voldelig. Ikke les den om du er under 12-13, helst. Har ikke noe navn til den, og har veldig drlig tid n, trening klokken syv. Hper dere liker novellen, selv om den er veldig mrk.


Hun smg seg rundt hjrnet og inn en bakgate. Blikket flakket utrygt til sidene og bak skulderen. Stille som en mus gikk hun videre, de skitne hendene sammenknepet i jakkelommen, for p noen mte trenge tilbake kulden. Tankene suste rundt i hodet slik som de gjorde hver dag, hver kveld, hvert minutt av hver time hun var alene. Anger, ensomhet, utrygghet, utrygghet.. Hun kikket bak skulderen igjen, og skimtet den store klokken p torget, ti over elleve. Hun hadde ingen planer om komme hjem enda. Hjem.. Uten tenke seg om hev hun knyttneven ut av lommen og slo den inn i et lokk p en av sppelkassene. Den raske smerten ilte i hnden og opp armen, og hun angret straks, ikke p grunn av smerten, men p grunn av lyden det lagde da hun traff lokket. Noen kunne ha hrt henne. Noen kunne ha sett henne. Hun tok noen lange litt fremover og presset ryggen inn mot murveggen. Hun sank nedover, slik at satt inntil veggen med knrne opp til haken. Hendene var fremdeles tullet godt inn i lommene, og hun hutret litt, men holdt seg stille. Lenge etter, nr yenlokkene hennes hadde begynt falle ned, den tynne kroppen hennes var s kaldt at hun sikkert var fryst fast i samme stilling og magen hennes rumlet og sulten fortrte henne slik at hun nrmest kjente en smerte av all den maten hun s lengtende nsket, da bestemte hun seg for komme seg hjem. Hun smg seg ut av bakgaten, enda mer lydlst en fr, for n, nr hun s p klokken, var det enda senere en fr. Nesten en time hadde hun sittet der, og bare ventet p enten fryse, eller sulte ihjel. Hun bestemte seg tappert for bare stikke innom hjemme en kort tur, bare for stjele litt penger fra den sikkert bevisstlse faren, og dra p seg enda litt flere klesplagg, om hun fant noen.

Oppe p trappeavsatsen holdt hun hnden p drklinka. Faren l sikkert i stolen sin, bevisstls eller s full at han ikke hadde noen peiling p at det i det hele tatt kom noen inn, men likevel var hun s stille som hun klarte. Hun pustet ikke i det hun vred drklinka om og det lagde et lite klikk i det dren gikk opp. Hun smg seg inn i den lille sprekken, slik at ikke dren skulle knirke. Da hun var inne hrte hun etter lyder av bevegelse, men da det ikke var noen turte hun seg inn i stuen. Der l faren hennes i stolen sin, full som fy og med skitne flekker over hele skjorta. Han sov, eller s var han dd. Hadde livet bare vrt s enkelt. Hun listet seg lydls forbi han og inn i til det trange kjkkenet. Hun sjekket forsiktig i kjleskapet, men alt hun fant var papp fra lkassene. Stille som bare det bevegde hun seg til skapet hvor faren, som trodde han var lur, gjemte pengeskrinet. Hun fant frem nkkelen som faren ogs hadde gjemt, men som hun for lengst hadde funnet, og lste opp skapet. Inne i skapet l det brune skrinet med s lite penger at det var nesten utenkelig at faren hadde klart seg til da. Hun lftet det opp og begynte pirke p lsen, siden hun enda ikke hadde funnet noen nkkel. Hun hadde nesten pirket den helt opp da hun hrte en lyd fra stuen og hun fryste til is hvor hun stod. rene lyttet intenst. Et grynt fra faren hrtes, og et knirk fra stolen. Kanskje han bare rullet i svne. Ja, det mtte vre det, beroliget hun seg. Uansett hadde hun vrt fanget om han hadde vknet, det var ingen vei ut fra kjkkenet enn den hun hadde kommet og der var han. Hun turde ikke tenke p vreden han ville dele om han fant henne her, skyldig i ta penger han skulle bruke p l. Hun stod i ro lenge, lenge, fr hun flte seg beroliget og turde fortsette hvor hun slapp. Hun prvde pirke opp lsen igjen, men denne gangen enda mer stille en fr. Hun ble til slutt dypt konsentrert og fikk den endelig opp. Det var da mye skjedde samtidig. Et klikk fra lsen hrtes, hun brt opp i et smil, og et illsint grynt hrtes rett bak henne, alt samtidig.

Huh, stjeler du? stemmen var buldrende og preget av alkohol. Frysninger gikk kaldt nedover ryggen p henne, og hun kjente frykten spre seg som aske i vinden. Hva? Se p meg da, for helsike. Hva tror du du driver med? En hard hnd grep skulderen hennes hardt og dro henne rundt. Et jelp av smerte forlot henne. Hun s ned, turde ikke svare, frykten hadde lammet henne. Han ristet henne hardt, s hard at ryggen hennes slamret mot skapdren, hun kjente smerten i ryggen, men klarte ikke fokusere p noe annet en den fryktelige stanken av nden hans. Forbannede unge, uskikkelige dritt, svar da! ropte han, og fr hun fikk tid til svare, slo han henne, hele hnden rett p kinnet. Et skrik av smerte kom ut av henne, og hun dro hendene sine opp mot fjeset, for beskytte. Farens store armer slengte henne inn mot veggen og hun slo hodet sitt hardt. Det svimlet for henne. Stjerner og lys sprengte foran ynene hennes, hun var helt fortumlet og kunne ikke se noe. Fr hun kom til hektene dro han henne opp igjen og slo henne en gang til. Denne gangen var det ikke med handflaten men med hele knyttneven. Hun deisen i bakken. Det sluknet for henne, mrket omringet henne og lemmene kjentes ut som om de sovnet. Det snurret rundt i hodet hennes og det siste hun husket fr det ble helt mrkt var farens hese latter.

-Lily


Canon Eos 1000D // Lily - UTRYGG


Skal legge til en tittel p historien nr jeg kommer hjem fra trening, men n m jeg kjappe meg ;)

Likte du den? Hva syntes du den burde hete?





God dag, kveld, natt eller morgen, kommer an p nr du leser. Jeg er ei jente p 15 r som elsker skrive, tar notater dagen lang og skriver lister, liker ta bilder og ser et motiv over alt, kan sitte p datamaskinen en hel dag i strekk, skulle nske jeg bodde litt utenfor London i et stort hvitt hus med utrolig stor hage og en liten landsby rundt (med en kirkegrd rett i nrheten), og jeg har denne bloggen fordi jeg vil skrive og ta bilder og trenger et sted ha det, snn at det gir mening det jeg driver med. Jeg elsker logge p hver dag og skrive, og hper du vil like lese.

Blogger jeg leser











Sk i bloggen

hits